Mens man tidligere trodde at laksen herfra gikk på havbeite rundt Færøyene, viser rapportene fra et hundretalls lakser at de heller reiser til Barentshavet, Svalbard og Grønland.
Forskerne i prosjektet Salmotrack med professor Audun Rikardsen ved Universitetet i Tromsø i spissen, har tatt i bruk den nyeste satelitt-teknologien for å fravriste laksen noen av hemmelighetene fra havet.– Vi vet at laksen har hatt økt dødelighet i havet de seinere åra, og mye skyldes forhold vi ikke har oversikt over. Fram til nylig var det helt umulig å følge laksen på vandringa i havet. Nå kan vi endelig avsløre laksens «privatliv» i havet ved hjelp av satellitteknologi, sier Rikardsen til Forskning.no.
Polfarer...
Sporeren som er festa til laksens ryggfinne, måler data som dybde, temperatur, soloppgang og solnedgang. Dette er data som deretter brukes til å avsløre hvor laksen har vært og hva den har gjort i havet. I tillegg er den forhåndsinnstilt til å løsne på et bestemt tidspunkt. Når den flyter opp til overflata, avgir den data og posisjon til satellitter som igjen sender data til forskerne.
Tidligere har man trodd at den nordnorske laksen drog til områdene rundt Færøyene. Salmotrack viser at dette ikke er tilfelle: Laksen sprer seg over et større område i Barentshavet, opp langs vestkysten av Svalbard og inn mot Grønland. Den kan dra så langt som 80 grader nord. Så langt nord har man aldri før registrert laks.
Laksen følger i stor grad følger den produktive sonen langs polarfronten. Her møtes kaldt vann fra ishavet og varmt vann fra Golfstrømmen. Sannsynligvis holder laksen seg her fordi det er her den finner mest mat.
...og dypdykker
Målingene viser dessuten at laksen svømmer langt dypere enn man trodde.
– Utstyret ble først programmert til å måle ned til 550 meters dybde, fordi vi ikke trodde laksen svømte dypere. Men spesielt på vinteren når det er mindre mat i overflata, dykker laksen faktisk dypere enn 550 meter. Det er ikke usannsynlig at den også går betydelig lengre ned, sier Rikardsen.
Sia 2008 er over 100 laks fanga med bistand fra lokale sportsfiskere og merka. Mange svømmer fortsatt rundt i havet, slik at de fortsatt ikke har avgitt data. Det er også merka laks fra Trondheimsfjorden, Irland og Grønland.
– Den nye datateknologien vil i framtida gi viktig informasjon om laksen og andre marine dyrs «hemmeligheter». For framtidig forvaltning er det viktig å vite om disse, blant anna for å lage bedre prognoser og kvoter. Seks nasjoner er involvert i denne forskninga, sier Rikardsen.
Share this
Googlize this
Facebook
