I de mest gåsetette fylkene er det mildt sagt delte meninger om hvorvidt gåsa er en fest eller en plage. Mens korn- og gressbønder ser seg lei på at hele avlinger blir nappa opp med rota, og gjerne har både eggplukking og skadedyrjakt på ønskelista, har NJFF gått i tospann med viltmyndighetene for å gjøre jakta mest mulig effektiv.

Dette har ført til at man flere steder - særlig på Vestlandet og i Trøndelag - har framskynda jakta for å være på pletten når de store trekkene pågår. Ta derfor kontakt med fylkesmannen eller kommunen der du skal jakte, dersom du er usikker på når jakta starter.

 Jakt med bonden!
Bakgrunnen for at jaktstarten er framskynda, ligger i endra trekkvaner hos gåsa. NINA-forsker Arne Follestad mener dette har sammenheng med intens jakt, kollaps i næringstilgangen og klimaendringer. Du kan lese mer om dette i Jakt & Fiske.

De økende gåsebestandene har ført til økt konflikt med landbruket. For en gåsejeger kan det være smart å sette seg inn i hva disse konfliktene består i, og hvordan de kan forebygges. Da er det lettere, sammen med bonden, å legge opp til ei vellykka jakt for begge parter. Du finner nyttige tips om dette i Jakt & Fiske.

 Post eller smyg?
Gåsejakta bedrives primært gjennom to jaktformer - smygjakt eller postering. Begge jaktformene har sine fordeler, men det er ingen tvil om at smygjakta byr på store utfordringer, ettersom en gåseflokk alltid har noen utkikksposter strategisk plassert. Stress fra smygende jegere kan også bidra til at flokkene tidligere blir uroa og forlater området.

Posteringsjakt er langt enklere, men krever god kamuflasje - og sinnro nok til å sitte i ro til flokken er på skuddhold. Godt vær for gåsejakt er lavt skydekke, vind og regn, fordi dette gjør at gjessene flyr lavere og lettere kommer ned på lokkefuglene.

Du finner flere nyttige tips til gåsejakta i NJFFs gåsejakthefte. Og i Jakt & Fiske finner du en guide til hvordan du unngår de vanligste nybegynnerfeilene.