Rømt oppdrettslaks sto i fokus da miljøvernminister Erik Solheim besøkte Namsen tirsdag. Han ble vist både villaks og oppdrettslaks fanga i Namsen da han besøkte Sælleghylla i Overhalla, og fikk med seg mye informasjon om problemene på grunn av all oppdrettslaksen som går opp i vassdraget. Solheim repliserte med kraftig kritikk av oppdrettsnæringa og ba dem slutte å komme med unnskyldninger og bortforklaringer.

– Oppdrettsnæringa har kommet for å bli, og skaper store inntekter og mange arbeidsplasser. Men jeg godtar ikke unnskyldninger for ikke å ta tak i miljøproblemene. Næringa må gjøre som industrien i Norge på 70-tallet, nemlig å ta tak i problemene. Vi trenger alltid mer kunnskap, men samtidig må vi handle på bakgrunn av det vi nå vet, nemlig at det er stor innblanding av gener fra oppdrettslaks i de ville laksestammene våre. Vi kan ikke vente på ny forskning, men må ha handling mot lakselus og lakserømming straks, konkluderte han ifølge NRK Trøndelag.

- Katastrofe for Vestre Jakobselv
For den ferske rapporten fra Havforskningsinstituttet er klar i sin tale: I minimum seks av 21 undersøkte elver, fastslår rapporten at innblandinga av oppdrettsgener har påvirka den ville laksen. Antallet kan vise seg å være høyere når forskerne får resultatene fra en mer nøyaktig analysemetode, som vi har omtalt tidligere på njff.no.

Vestre Jakobselv er en av de seks elvene. Det har i over 20 år blitt samla inn skjellprøver herfra, og nesten hvert år har det blitt funnet høy andel av oppdrettslaks i gytebestanden. Seinest i forrige uke ble det tatt oppdrettslaks på 16,5 kg i elva, og den største fisken som er tatt der i år, er også oppdrettslaks.

– Det er ei katastrofe for elva at det er kommet oppdrettslaks her. Villaksen blir genetisk blanda ut med oppdrettslaksen som har svakere gener, og dette kan på sikt svekke laksebestanden. Vi har lenge hatt mistanke om at oppdrettslaks har påvirka villaksen, for vi har sett innblanding på prøvene. Men nå er det for første gang vitenskapelig bevist. Det er trist, sier daglig leder for Jakobselva Torbjørn Bernhardsen til Finnmarken.

Stor vekst i oppdretts-innsiget
Også i Stjørdalselva, som ikke er blant de undersøkte elvene, er det stor bekymring etter det store innsiget som var av oppdrettslaks tidlig i sesongen.

– Hittil i år er det fastslått at 37 fisk tatt i elva er oppdrettslaks. Dette utgjør rundt tre prosent av totalfangsten. I tillegg har vi rundt 100 usikre der det ennå ikke er fastslått om det dreier seg om oppdrettsfisk. Oppdrettslaksen er avla fram for å vokse raskt, og utkonkurrerer den lokale villaksen som har brukt tusener av år på å tilpasse seg livet i elva. Men etter hvert tåler ikke oppdrettslaksen levevilkårene i elva. Den utvikler seg for eksempel ikke til smolt på samme måte som villaksen, sier leder Hågen Einang i elveeierlaget bekymra til Stjørdalens Blad.

Han er spesielt bekymra over den enorme veksten som har vært i år: Mens de tidligere har tatt 1-2 oppdrettslakser i løpet av sesongen, har de hittil i år dokumentert 37, i tillegg til 100 usikre. 

Kritikk fra miljøforvaltninga
Også miljøforvaltninga er bekymra for utviklinga i oppdrettsnæringa. I forbindelse med Gullestad-utvalgets rapport om arealbruken i oppdrettsnæringa, er både Direktoratet for naturforvaltning (DN) og Klima- og forurensingsdirektoratet (Klif) kritiske til at rapporten er for konsentrert om næringsvilkår og for lite om miljø.

DN skriver i sin høringsuttalelse at utredninga mangler nødvendige koblinger til vannforskriften og naturmangfoldloven. «Den kan oppfattes som så fokusert på næringsvilkår at den blir litt for svak på andre og legitime interesser i kystsonen», skriver DN i uttalelsa til Fiskeri- og kystdepartementet.

Klif påpeker på sin side at havbruksnæringa står for de største menneskeskapte utslippene av næringssalter i sjø fra Lindesnes til grensa mot Russland. Klif understreker at vannforskriften skal ligge til grunn for all framtidig arealbruk i kystsonen, og mener at rapporten hopper bukk over hvilke konsekvenser naturmangfoldloven har for framtidig forvaltning av sjøareal.

- Det er grunn til å tro at tilførslene fra akvakulturvirksomhet vil fortsette å øke mer enn øvrige kilder. Klif er bekymra for at de økte utslippene kan føre til forringelse av vannkvalitet som algeoppblomstringer, lavere oksygeninnhold og redusert biologisk mangfold, refererer NRK/ NTB fra Klifs høringssvar.