NIVA-forskerne Morten André Bergan og Henning André Urke advarer mot signalene fra Høyre og Frp som vil tukle med vassdragsvernet. Mindre sidevassdrag til de store elvene i Trøndelag har en viktig økologisk funksjon for laks og sjøørret, understreker forskerne.

- Det er grunn til å advare mot inngrep i det som er igjen av uberørte vassdrag. Mindre sidevassdrag til de store elvene i Trøndelag har en viktig økologisk funksjon for laks og sjøørret. Samla sett bidrar de vesentlig til produksjon av stedegen laksefisk og til produksjon av fisk for sine respektive hovedelver, skriver forskerne ved Norsk institutt for vannforskning (NIVA) i en kronikk i Adressa.no.

 

- Verdens beste forutsetninger for ungfisk-produksjon
De viser til at mange av vassdragene har blant verdens beste naturlige forutsetninger for høy produksjon av laks og sjøørret. De mange småvassdragene skal i naturtilstand være fulle av laksefisk og kan produsere et overskudd av fisk som bidrar til å fylle opp større hovedelver. Undersøkelser fra de siste årene viser at dette slettes ikke er tilfelle.

- All tilgjengelig dokumentasjon viser at tilnærma upåvirka vassdrag med tilgang av anadrom fisk er noe vi har lite igjen av. I dag er det er relativt få sidevassdrag i Gaula av ei viss størrelse som ikke allerede er utnytta til kraftproduksjon. De som fortsatt er upåvirka av regulering, er tilfeldigvis også lite påvirka av annen menneskelig aktivitet. Disse representerer derfor det nærmeste vi kommer naturtilstanden for norske vassdrag med laks og sjøørret. 

 

Viktige referanse-elver
Frp og Høyre har trukket fra Herjåa og Bua i Midtre Gauldal kommune som eksempler på sideelver til Gaula som er verna, og som enkelte nå likevel vil utnytte til kraftproduksjon.

- Herjåa har i dag svært god rekruttering av laks og sjøørret, og inngår som et forskningsmessig referansevassdrag for laksefisk på naturtilstand i tilsvarende små elvesystemer i regionen og Norge forøvrig. Bua kan på tilsvarende vis framvise ei unik oppvandring av storvokst gytelaks. Elvas bratte løp krever mye av den spesielt tilpassa, stedegne laksen, som er avhengig av å ha et naturlig vannføringsregime for nå gyteplassene. Ei unaturlig eller endra vannføring i Bua vil utvilsomt få svært negative konsekvenser for laksen, påpeker Bergan og Urke.

 

Feilskjær i forvaltninga
Sjøørreten er den arten som i all hovedsak skal dominere de minste sidevassdragene i naturtilstanden, og sørge for at denne arten har livskraftige og sterke bestander. Den en gang så livskraftige sjøørretbestanden i Trondheimsfjorden er i dag på et historisk lavmål. Flere faktorer i fiskens sjøopphold medvirker til nedgangen, men intakte og velfungerende produksjonsarealer i små og mellomstore elver og bekker er også ei forutsetning:

- Et av de store feilskjærene i forvaltninga av mindre vassdrag opp gjennom tidene, er at man ikke har forstått deres betydning for fisk og fauna. Man har vurdert hvert vassdrag enkeltvis som lite og mindre betydelig. Denne fragmenterte forvaltninga har degradert vassdrag etter vassdrag litt etter litt.

 

Urovekkende politikk
- Vi har et nasjonalt og internasjonalt ansvar for å forvalte norske anadrome bestander av laksefisk på en god måte. Nye inngrep i de altfor få, fortsatt urørte perlene av små og mellomstore vassdrag fraskriver oss denne muligheta, samtidig som vi mister kilder til kunnskap om naturtilstand og urørte vassdrag for all framtid. Det er urovekkende at et politisk pennestrøk kan være nok til at vi degraderer disse perlene, fordi vi ikke skjønner fullt ut hva vi mister av biologisk mangfold og produksjonspotensiale for laksefisk, skriver Bergan og Urke.

Vi anbefaler å lese kronikken i sin helhet på Adressa.no. NJFF har også signalisert sterk skepsis til utbyggingsplanene, noe du kan lese mer om i den relaterte artikkelen nederst på sida.

Share this Googlize this Facebook