I storlaksens rike

Vi hadde lenge hatt lyst til å besøke Lakselva i Porsanger med tanke på den virkelige store fangsten. Lakselva har en meget god stamme av storlaks, hvert år tas det laks på godt over 20kg., noe de fleste bare kan drømme om. Vi tok derfor kontakt med Gudmund, daglig leder av Lakselva grunneierlag. Etter en prat over telefonen med en hyggelig mann var det bare for meg og fiskekompis Frode å sette kursen nordover, nærmere bestemt Porsanger.



Vi prøver ut sone 2

Første dag bruker vi hovedsaklig i bilen. Vi kjører i mellom de forskjellige sonene og gjør oss litt kjent med elva ettersom vi aldri har fisket her før. Hyggelige mennesker samt noen tips fra kjentfolket fører oss til sone to. Vi skjønner fort at vi akkurat er kommet i en ”dau” periode. Det skremmer ikke oss, sone to huser uansett laks. Fisket er i gang, og etter noen timer kan vi konstantere at det står flere store fisker i elva samt en hel del blank laks. Forholdene ligger til rette, så nå er det bare å stå på. Første dag går mot slutten, vi har fortsatt ikke fått noe på land, men har ikke fått fisket mange timene heller. Fiskedøgn nummer èn avsluttes for kvelden og vi trekker oss mot den gode gamle campingvogna hvor vi steller i stand et godt måltid og legger oss for natten. Drømmen om den virkelig store laksen lever fortsatt.

DAG 2 – Nå gjelder det !

Vi våkner til sol fra skyfri himmel. Det første som møter meg når jeg kommer ut av campingvogna er en kolonne med fiskere som setter kursen mot sone to hvor vi fisket i går. Etter litt prat rundt frokosten satser vi på mårrabet i sone 2 i dag også. Etter flere timers fiske møter vi en eldre mann som akkurat har fått en laks på land.



Josef Lindbäck med laks på 2.2kg på flue i Sone 2

Kanskje ikke dette vi hadde håpet på når vi satte kursen mot Porsanger. Vi bestemmer oss for å legge om strategien og flytte oss mot sone en. Her har vi fått et par gode tips fra Gudmund, noe vi virkelig har tenkt å utnytte. Denne sonen ligger veldig nært havet og du kan faktisk merke forskjell på lav- og høyvann flere kilometer opp i elva.

Med det samme elva kommer til syne ser jeg en pen fisk som viser ryggen midt ute i elva. Det har blitt fisket en del med store tuber ettersom alle tips har peket i denne retningen. Jeg velger uansett å sette på en liten lakseflue, sort og gul krok 12. Jeg vader ut et stykke over der hvor jeg observerte fisken. Etter noen steg nedover begynner jeg å kjenne pulsen, nå er det bare et par meter igjen.  På neste kast trekkes fluetaumen raskt mot land ettersom det ligger flere store steiner under vannoverflaten og lager undervannsstrømmer. Med det samme flua skyter fart over kulpen kommer ”hugget”. Endelig, ropte jeg.  Frode som holdt på å sette sammen utstyr reiser seg raskt opp og klapper seg i hendene. Et kjapt utras før fisken kommer opp i luften, nesten med det samme fisken lander slipper taumen opp. Noen kjappe gloser før jeg drar inn taumen for å kontrollere flua. 4-5kg, roper Frode. Jepp, noe i den duren, humrer jeg tilbake. Under floa blir det observert mye smålaks som går opp, og noen kommer på land. Vi spaserer mot bilen mens vi tenker ut en ny slagkraftig plan for neste dag.

DAG 3 - siste sjanse

Siste fiskedøgn velger vi å starte på samme plass i sone en som forleden dag. Sol og varmt i dag også. Vi setter oss med god bålkaffe mens vi observerer strekket vi skal fiske i. Ikke èn person å se, vi er helt alene. Med det samme Frode nevner at floa snart skal være på topp, begynner det å sprette. Mellom- og smålaks over alt.

Konsentrasjon er viktig når man nærmer seg de beste plassene

Lenger ned i kulpen er det en dyp bakevje hvor det har stått flere store fisker og vist ryggen i hele sommer. "Turistlaks" blir de kalt av de lokale. Frode velger å sette på en liten flue og fisker seg ned mot bakevja ettersom vi har prøvd med store tuber og flere laksefluer i forskjellige størrelser fra fire til åtte. Jeg velger å prøve strekket jeg mistet laks tidligere. Etter flere kast begynner det å sprette en del smålaks noen meter lengere ned, det tyder på bra oppgang under floa. Jeg tar noen ekstra skritt imellom vært kast for å komme meg raskere ned. Akkurat i det flua passerer der fisken viste seg får jeg et skikkelig drag i flua, men fisken kroker seg ikke. Hmm, var vel meningen å ikke få fisk denne gang da. Tre meter lengere ned får jeg en ny sjanse, fisken tar helt inne på grunna på motsatt side. Det skaper et vanvittig vassfokk og fluesnella hviner igjen. Ahh, denne må jeg berge. Etter flere herlige utras og mye nervøs latter viser fisken endelig blanksiden opp. Jeg får dratt fisken foran meg og opp på land. Ikke storlaks, men et prakteksemplar av en sjøørret på 3.6Kg

Lakselva er ikke bare en god lakselv, men en kjempegod sjøørretelv også.
Sjøørret 3.6kg tatt på flue

Nå er det mye liv i elva, Frode får ikke tatt meg i hånda før han springer ned mot bakevja, en kjempelaks var akkurat oppe og velta seg i overflaten. Jeg starter fisket videre nedover. Etter fem minutters fiske ser jeg Frode løfte stanga og spenner den opp. Han var akkurat kommet ned hvor kjempefisken viste seg. Jeg klarer akkurat å høre hviningen fra fluesnella opp dit hvor jeg står. Kjempefisken har nå rast ut 100m av fluelina mot brekket litt nedenfor. Han kjemper med fisken i nesten et kvarter, akkurat i det Frode starter å rygge seg mot land ser jeg at spennet på fluestanga slipper opp. Det der kunne virkelig ha blitt en rekord fangst, men etter mange år i ”gamet” vet vi at dette er en del av laksefisket, sorg og glede går gjerne hånd i hånd. Dag tre ble en opptur selv om vi ikke berget alle fiskene. Det gjelder å være på riktig plass til riktig tid. Nå var vi riktig seint i forhold til oppgangen av storlaksen, starten av august. Mest sannsynlig kontakter vi Gudmund igjen i starten av juli neste år! For tilbake kommer vi.



Da var det på tide å pakke sekken og sette kursen sørover.