Første uken i August svinger vi inn på en parkeringsplass som ligger idyllisk til ved elvekanten.

Fra parkeringsplassen er det en snau kilometer til Bjørnekulpen hvor vi skal møte Egil Liberg, Daglig Leder i Lakselv Grunneierforening. Vanligvis bruker man ikke mange minutter på dette strekket, men vi er i Lakselva.
Det hopper og spretter laks overalt. Vanligvis er dette tiden for smålaks, eller grills som de lokale kaller det.
Lakselva er ikke som andre lakselver. Lakselva er storlaksens rike. Ikke bare i Juni og Juli, men også i August.

Når vi ankommer Bjørnekulpen sitter Egil på Grunneierforeningens nye benk og titter i flueboksen. Fjorårets benk ligger nemlig lengre ned i elva, etter at storflommen  herjet tidligere på året. 
Vi presenterer oss for Egil og setter oss ned på benken. Han har mye og fortelle om Lakselv, Porsanger og elva.
Vanligvis skulle det være greit å fortelle besøkende om elven, men jeg skal innrømme at det er veldig lett å bli distrahert av vakende, sulten laks som nærmest ber om en kamp.
"Vassdraget strekker seg fra Porsangerfjorden og sørover i retning Karasjok.  I 2007 var Lakselva nr. 10 i Norge målt i kg fangst. Sett opp mot fiskestrekning er dette særdeles bra. Gjennomsnittsvekt for sist sesong var på 6,5 kg, og den største fisken ble målt til 25 kilo! Den største laksen som er rapportert gjennom tidene er på 32 kilo. Fra august er elva også en god sjøørret elv. Lengre opp i vassdraget er det gode muligheter for fiske etter ørret og stor harr. Faktisk ble det rapportert om en harr på 2,4 kilo i 2007, noe som er halvkiloen over gjeldende norgesrekord.

Foruten godt fiske tilbyr Lakselva og Lakselvdalen flott natur. Lakselvdalen blir ofte karakterisert som en arktisk oase, og det er tydelig å se hvorfor.

Lakselva er seksjonert opp i forskjellige soner. Disse sonene har et begrenset antall fiskekort, noe som bidrar til å begrense fiskepresset på elva. Samtidig gjør dette at fiskeren opplever mindre fiskepress, og en mer eksklusiv følelse. Lakselva tilbyr mange gode fiskeplasser, og det er nok til alle."

Etter en kopp kaffe og noen velvalgte ord fra Egil, får vil lov til å ta en rask titt i flueboksen hans. 
Det virker som vi må ta en tur til Lakselv sentrum på fluejakt (Joda, jeg skal nok røpe hva jeg så. Vi kommer dit).

Første dag i elva
Dagen etter ankommer vi Lakselva i 9-tiden hvor vi setter kaffen på kok, og planlegger fisket.
Det er strålende sol og temperaturen ligger på rundt 20 grader. 
Minutter senere møter vi en lokal fisker som bor bare ett par hundre meter unna elva.
Han kommer traskende med vadere, tohånds, søppelsekk og sag (!). En meget hyggelig kar som ikke har tid til å sette seg ned, det er nemlig nå fisken biter. Han spaserer helt øverst i Bjørnekulpen å sager av et par busker mens han humrer noen "lokale setninger". Fluen, en Blue Charm, legges midt i kulpen. Dette er en kulp hvor speykasting er å foretrekke. Aldri før har jeg sett noen slenge taumen rett opp, før den legges vakkert ut i den speilblanke elven.
Ettersom han har besøkt puben dagen før, ber han oss starte foran slik at han får våknet ordentlig. 

Etter klare instrukser starter vi 15 meter nedfor og det går ikke mange minuttene før Christer har strømt snøre. 
"-Smålaks!", roper han mens fisken er i luften. Smålaksen har som regel en eksplosivitet de første minuttene, før kreftene er brukt opp. Dette er tilfelle også denne gang. 5 minutter og 20 meter senere, er det ikke mer krutt i laksen.
Det er en speilblank smålaks på 2,5 kg. Den har ikke lus, men har ikke vært i elven alt for mange døgn.
Fluen sitter godt, men blir løsnet problemfritt. Den bruker noen minutter å komme seg på, før den går rolig ut i elven igjen. Vi er i gang!

"-DER!" ropes det rundt svingen. Vår nye venn har fisk fast. Vi løpet opp for å se på kampen.
"-Den her er større.", sier han med et smil. Vi ser at snøre er stramt og strekker seg oppover elven. 
Et tegn på at dette kan være stor fisk. Akkurat i det vi får opp kameraet, snur laksen å kjører nedover.
Han går raskt ut 20 meter med fisker på slep. Den passerer plassen hvor vi tok i land vår fisk, og stiller seg i strømmen.

Vi får et glimt av fisken og anslår denne til 5-6 kg.
Akkurat i det vi forventer å se fisken nærmere land er det et virkelig beist av en fisk oppe.
 
"-Dåkker må prøve på den dær! Den e jævlig stor!"

Fisken var meget stor, men av vanlig høflighet legger vi ikke ut snøre når andre har fast fisk. Dessuten vil vi se fisken som allerede er fast.
10 minutter etter ligger fisken på land. Vi har beveget oss 70 meter lengre ned, hvor det er veldig fint å lande fisken.
Det er også mye grunnere her, noe som gjør at laksen får et lavere surstoffopptak og dermed blir lettere å temme.

Det er en blank hannlaks i underkant av 5kg. "Sa*an, æ trudde den va større!"
Fisken bløgges og legges i søppelsekken. "No har æ tid til kaffe", sier han og setter seg ned på den nye benken.

Han viser frem en sliten Blue Charm som etter krokene å dømme har tatt mange fisker.
Fiskene og opplevelsene har vært mange. Blant annet forteller han om lakser på over 30 kilo som er tatt opp fra elva. 
Dette er riktig nok noen år siden, men han sverger på å ha sett fisk på over 25 kilo hvert eneste år. Selv har han ikke passert denne grensen, men han har tatt mange laks som nærmer seg 20-kilosgrensa. 
Gjennomsnittsstørrelsen på laks i Lakselva ligger på mellom 6 og 7 kilo, mens den største veide 32 kg.

Ett par "jaffa cakes" etterpå, hiver han søppelsekken på ryggen og trasker hjemover.
Vi sitter igjen på benken og smiler etter en flott start.
Fasit første dagen er to laks på land. Riktig nok har vi kun fått en, men vår nye venn er allerede tatt med i regningen.

Dag 2
Neste dag kjører vi inn til Lakselv og kjøper proviant og ett par fluer. Vi stikker innom Intersport som har ett bredt utvalg av fluer. Her får vi flere nyttige tips, blant annet om fluer til sjøørretfiske i Lakselva. Her brukes det lilla fluer med sølvkropp, i krokstørrelse 10-12. Vi har tipsene til Egil i minne å kjøper noen stykker av Skaidi, Blue Charm og Frances Red. Vi stopper på bensinstasjonen for å tanke og legger merke til at også bensinstasjonen har et bredt utvalg av fluer som brukes i lakselva. Her er også den samme lilla fluen godt representert. 

Vi merker fort at dette er et lokalsamfunn som har elva godt i minne når varene bestilles inn.

Vi ankommer elva rundt 11 og kommer raskt i tale med enda en lokal gjenganger. En time etter at vi satt kursen fra elva dagen før, hadde han landet en fantastisk laks på rundt 22 kg.

Gutta fra Sport og Villmark i Lakselv hadde tatt denne ruggen på 21 kg samme kvelden.

Vi irriterer oss over at vi mistet begivenheten, men humøret snur seg fort når nyoppgått laks begynner å velte seg i kulpen. Det er et par timer etter floa, og det har tydeligvis vært god oppgang. 

Det går ikke lange tiden før fisken sitter. Igjen er det smålaks. "Sa*an før en flygefisk!" Det er gårsdagens venn som dukker opp. Etter noen minutters med intens spretting er laksen ferdig. Jeg velger å gå inn hvor jeg finner grunt vann, trudde jeg. Sivkantet skjuler et djupere hull på halvannen meter som gjør det vanskelig å styre fisken mot land. Det går som det må gå og fisken kjører seg inn i sivet og fluen løsner. En dum feil som ikke smakte spesielt godt.

Av og til kan landingsplassene by på større problemer enn først forutsett.

En time etterpå får jeg muligheten til å gjøre ting godt igjen. Denne gangen er det "Skaidi" som har kroket fisken. 
Med enhånds klasse #7 får jeg raskt merke at dette er en pen fisk. Den stiller seg i kulpen og gir meg tilbakemelding på at dette er en fisk med krefter. Den velger å stå i ro bortimot i fem minutter, noe som passer meg perfekt da jeg får et massivt sidepress. Laksen er ikke så snill som den først så ut til og legger selvfølgelig videre nedover kulpen. Etter hvert får jeg plassert meg på holmen, som nå er blitt større etter elvens nedgang i natt.
Her vil jeg ta laksen på land, men det var han tydeligvis ikke helt enig i. Et utras på vel 25 meter gjorde at jeg måtte følge med nedover elva. Dette gjør i grunn lite, da vi kommer ned med benken hvor det er fint å lande fisken. Etter 5-6 minutter bestemte han seg for å gi opp. 


Laksen veide i underkant av 6 kilo og hadde tydelige skader etter kanskje sin største fiende; lakselusa.

Denne kvelden skulle raskt vise seg å ha mer i vente. Det har ikke gått lange tiden før Frode har fast fisk.
Frode er en erfaren laksefisker med 40 år på baken, og har gått gradene fra bambusstang til nå en G.Loomis GLX #9. Han gir klart signaler om at dette er en mindre laks, men oppførselen viser seg annerledes. Laksen holder seg under overflaten, og har flere utras oppover elven. Elva er veldig dyp i dette partiet, noe som gjør det svært vanskelig å ta fisken i land. Vi skimter blanksiden i dypet noe som får meg til å lure på om dette virkelig er en liten laks, eller om det er en taktikk for å lette smertene om denne skulle slippe. Det blir med tanken. Når laksen begynner å komme innen rekkevidde slipper den. "-Jaja, jeg fikk i det minste kjenne noe på andre siden av linen!", sier Frode mens han rister på hodet.

En vel time og noen jaffa cakes senere er vi alene i kulpen. Jeg begynner å tenke på hva Egil fortalte:
"Lakselva er seksjonert opp i forskjellige soner. Disse sonene har et begrenset antall fiskekort, noe som bidrar til å begrense fiskepresset på elva. Samtidig gjør dette at fiskeren opplever mindre fiskepress, og en mer eksklusiv følelse. Lakselva tilbyr mange gode fiskeplasser, og det er nok til alle." 
Det ser virkelig ut til å stemme. Vi har sett rundt 5-6 forskjellige sjeler i elva, og har nesten aldri fisket samtidig i samme kulp som noen andre. August er etter erfaring en veldig god måned her, og med forholdene på topp viser dette til god forvaltning. Sola steiker, tempraturen har passert 20 og "Skaidi" har enda ikke forlatt fortaumen. 

I løpet av gårsdagen satt jeg lenge på elvekanten å prøvde og lese elva best mulig. Etter å ha sett flere fisk vise seg fra samme sted, hadde jeg planen klar. Flua ble kastet tvers over elva for å få mest mulig fart over hullet som jeg mente det sto fisk. På kast nummer fire ble det action. Fisken tok særdeles hardt! Jeg sto å ventet til den skulle røre på seg, men det så ikke ut som noe skulle skje med det første. Jeg prøvde å vade nedstrøms for å få fisken til å røre på seg. Neida, den hadde bestemt seg. 10 minutter måtte jeg vente før den startet. For en fart! Fisken raste 100 meter nedover elva, med meg på slep. Heldigvis valgte den å stoppe på grunna hvor jeg visste den kom til å slite seg selv ut. Fisken kom nærmere og nærmere og størrelsen ble kjent.

Denne var identisk med forrige å passerte heller ikke 6 kilo, men det var heller ikke langt unna.

Det er noe spesielt med laksen i Lakselva. Den har vanvittig kondisjon og fisken kjennes fort ut mye større enn den egentlig er. Jeg kan bare tenke meg hvordan det er å få fast en av de virkelig store fra denne elva. 

Dag 3 - siste dag
Da vi trasket opp mot elva på vår tredje dag, visste vi at dette ble den siste dagen. Vi hadde flere elver å besøke og forhåpentligvis flere fisker i vente. Temperaturen er, også i dag, forholdsvis høy. "Holmen", som vi kalte den lille flekken 3 meter ut i elva, var nå blitt i et med elvekanten. I dag håpet vi å få se noen dra en større fisk på land. Vi hadde vært uheldig med tidspunktene, for det var blitt tatt laks på godt over 20 kg de to dagene vi hadde vært her. 

Det første som møtte oss ved benken var laks som slo et par meter fra land. Den fortsatte å slå, som om den satt fast i noe. Noen meter lengre frem skimte vi lina. Her hadde noen fast fisk!
Kameraet lå selvfølgelig nederst i sekken, så nå var det bare å begynne å tømme sekken.

Dessverre kom denne fisken seg unna før vi fikk ta noen ordentlige bilder.
Den ble estimert til 5kg av de som sto på sidelinjen, men til rundt 15kg av fiskeren selv.

I dag skulle det vise seg at noen velstående engelskmenn hadde tatt turen hit. 
De ble guidet av Lakselvas egne folk, så i dag var mulighetene til gode bilder tilstede.
Det ble mye bålkaffe, jaffa cakes, hyggelig prat og et par runder gjennom kulpen.
Laks ble det, men vekta bikket ikke 2 kg. Dessverre fikk vi ikke tatt bilde av denne, men da denne ble mat ved elvekanten kan jeg bekrefte at laksen fra Lakselva både har en fin farge og god smak.
Etter et par fine dager i elva var dette en meget hyggelig måte å ta farvel. 

Vi ønsker å takke Egil Liberg og de vi møtte i elva for en minnerik tur, og har et stort ønske om å komme igjen til neste år. Å ja, vi tar med en ny rasjon av Jaffa Cakes! 

Vi avslutter reportasjen med statistikker fra årets sesong, samt et par-tre bilder av laksene som kom seg på topp10 listen i år.

Lakselva har en meget flott hjemmeside med fangststatistikk, konkurranser, bildegalleri, bestilling av fiskekort, hytter med mer. For mer informasjon og forhåndsbestilling av fiskekort, se Lakselva.no