Av Olav Voigt, leder NJFF-Troms: TOR NYMO uttaler i Nye Troms 4. desember at nå må vi nytte muligheten til å fjerne Statskog og få lokal styring over statsgrunn i Troms. Han prøver å gi inntrykk av at alt blir så mye bedre bare vi blir kvitt Statskog. Dette til tross for at han innrømmer at Statskogs utspill om fremtidig forvaltningsordning, kalt "Nye Statskog", er en vesentlig forbedring i forhold til den praksis vi har opplevd.

Han legger stor vekt på lokalbefolkningens råderett til statsgrunn i Nordland og Troms samt lokal styring over inntektene som genereres på statens grunn. Videre utrykker han manglende forståelse for at flertallet av jegerne og fiskerne foretrekker statlig eierskap.
MEN DET ER IKKE så enkelt som Tor Nymo prøver å fremstille saken. Begrunnelsen for at de fleste i NJFF Troms (nesten 5.000 medlemmer) stiller seg tvilende til en fremtidig Hålogalandsallmenning er følgende:
I dag har vi en forvalter av statens grunn i Troms. Alternativet er Hålogalandsallmenningen med tre utmarkstyrer som vil kunne resultere i at de fleste jegere og fiskere vil risikere å bli behandlet som utenbygdsboende. Der vi i dag kan kjøpe et jaktkort og et fiskekort for hele området må vi kanskje kjøpe tre kort for å oppnå samme tilgangen. Tre selvstendige utmarkstyrer vil også kunne føre til forskjellige regler og detaljbestemmelser for hvert enkelt område.
Hålogalandsallmenningen er ikke økonomisk vurdert, og jeg skjønner hvorfor. De som har studert utredningen vil se at det vil bli alt for mange medlemmer i de enkelte utmarksstyrene. Eksempelvis er det i dag 11 kommuner i Midt-Troms som har statsgrunn. I utredningen står det at alle kommuner med statsgrunn skal ha representasjon. I tillegg skal jakt, fiske og friluftsinteresser, samt øvrige brukergrupper ha en representant hver. Dette vil gi minst 13 representanter. Så kommer en finurlig sak. Reindriften og jordbruket skal ha like mange representanter og til sammen skal disse to grupperingene ha flertall. At jordbruket skal være så sterkt representert er meget betenkelig. Dette betyr i praksis at utmarksstyret i Midt Troms blir på 13 pluss 14, altså 27 representanter som skal ha dekket reiseutgifter og møtegodtgjørelse.. I forhold til revidert Statskog må vi vel kunne si at Tor Nymos favorittløsning er kostnadskrevende og lite rasjonell. Så jeg skjønner godt hvorfor man i utredningen sier "Et eventuelt overskudd..." skal disponeres lokalt.
Når så dette utmarksstyret skal være fullstendig uavhengig av styret i Hålogalandsallmenningen dvs. grunneieren, og fullstendig uavhengig fra de som velger styret, så lurer jeg på hvor hensiktsmessigheten og nyvinningen ligger?
Etter at Finnmarkseiendommen overtok forvaltningen i Finnmark ble vår tilgang sterkt begrenset og prisene økte betydelig, opp til 400 prosent økning. Elgjegere fra Nord-Troms som har brukt nærområdet Finnmark ble utestengt.
I Finnmark har Sør-Varanger kommune stevnet FeFo for retten da de mener FeFo priser tomtene altfor høyt.

EN ANNEN GRUNN til at mange er skeptisk til at Tor Nymo og hans likesinnede i Målselv skal få lokal styring av statsgrunn i Målselv, er at det meste av privat grunn i Målselvdalen ikke er tilrettelagt for allmenhetens bruk. Med et lite unntak er det ikke mulig å kjøpe verken jakt- eller innlandsfiskekort. Jeg har dessverre ikke registrert noen vilje til tilrettelegging. For noen år tilbake ble det i regi av Målselv kommune etablert ei arbeidsgruppe som skulle se på muligheten for etablering av grunneierlag som kunne organisere salg av jakt og fiskekort. Dette ble det ingenting av. Vi kan heller ikke se at Tor Nymo innenfor sin virksomhet i Målselva ivrer for tilrettelegging for kortsalg til allmenheten.

JEG MENER at valg av fremtidig forvaltningsordning vil få praktisk betydning for folk flest. Jeg mener også at det er viktig å videreføre en nasjonal modell for forvaltning av fellesskapets grunn og ressurser. Denne modellen vil være konstitusjonelt forankret i regjering og storting. Gjennom den nye modellen til Statskog sikres demokratisk forankring både lokalt, regionalt og sentralt. Nasjonalt eierskap sikrer en helhetlig forvaltning i forhold til viktige samfunnsinteresser som næringsutvikling, ressursforvaltning, miljø og naturvern, og ikke minst tilgang til jakt-, fiske og friluftsliv. Et samlet eierskap gir grunnlag for å beholde og utvikle gode og nødvendige fag- og kompetansemiljøer.

DET ER MANGE detaljer som ikke er på plass i utredningen og lovforslaget for opprettelse av en hålogandsallmenning, med andre ord, det er alt for mange usikre faktorer til at vi ønsker å være med på dette eksperimentet.

Share this Googlize this Facebook